Det er ikke til å unngå å både se og kjenne på kroppen at vekta har økt med ti ekstra kilo i løpet av de siste 12 ukene, og fokuset på alt som skulle ha vært automatisk etter et år med greie vaner har forsvunnet helt i et rabalder av skuffelse, og en følelse av udugelighet. Jeg skulle jo blogge om hvor bra det var med røykeslutt og trening, men jeg glemmer til stadighet at ting ikke alltid blir som man ønsker.

Jeg hadde masse energi, var glad og følte meg fantastisk før jeg stumpa røyken. Jeg hadde høyere forbrenning, kroppen fungerte som den skulle og jeg hadde ikke problemer med å regulere inntaket av mat og godis.
Nå er alt snudd den andre veien og jeg merker at kroppen stritter i mot. Den samler vann som aldri før, jeg blir ikke uthvilt av 10 timer søvn, og når jeg har tid for meg selv, er jeg så sliten at jeg ikke orker å gjøre stort annet enn noen reps på bicepstrening. Hukommelsen er også blitt noe for seg selv og dette er absolutt ikke noe jeg liker å kjenne på.
Samtidig har Andreas vært til utredning siden februar hvor vi nå har fått påvist at han har høyt stoffskifte. På´n igjen med sykehus m.m. og det føles ut som at jeg er tilbake til våren for 4 år siden til tider...
Det virker som at vi får bra oppfølging denne gangen iallefall, men er mange tanker og minner som er kommet tilbake igjen som ikke gjør saken så mye bedre.
"Veggen" er på god vei, og det kjennes ut som alt raser enkelte dager.. Ønsket om å gå ned i vekt, spise sunnere og trene mere har ligget tungt på skuldrene, men jeg må bare innse at jeg ikke kan tillate meg å tenke slik lengre.. Ståa er som den er, så får bare ting ordne seg etter hvert som jeg får ting litt på avstand. Hovesaken er nå å ha nok overskudd og tålmodighet til sykehusopplegg m.m, og uansett: Før noe går opp, må noe gå ned.. Holder godt fast i den tanken :)
Over til noe positivt... :)
Rett etter jeg begynte på innlegget, så poppet det opp en gladmelding på telefonen.
Gratulerer, du har nå vært røykfri i 3 måneder!!
Yess!! Det går fortsatt kjempebra og jeg har ikke noe ønske om å gå tilbake til røyken igjen.. Den har gitt meg både fordeler og store ulemper, men fordelene veier tyngst, noe som gjør det mye lettere å holde ut :)

Fordeler hittil er:
Økt blodsirkulasjon
Bedre kondisjon
Økt styrke
Slipper å tenke på at både jeg og Andreas stinker røyk
Har bedre tid og motivasjon til Andreas
Bedre råd
Ingen stress eller panikk for å gå tom for røyk
+++
Ulemper har vært:
Økt rødming (pga. økt blodsirkulasjon)
Dårligere kosthold
Vektoppgang
Slapp
Må bli kjent med kroppen på ny
++
Alt i alt er dette en mestringsfølelse jeg ikke gir slipp på , og som sagt så veier fordelene mye mere enn ulempene.
Fremover blir det å ta en dag av gangen, og målet er å komme sterkt tilbake på trening osv. om ikke så altfor lenge. Det får ta den tiden det tar, og i mellomtiden gir jeg ikke helt opp :)
Takk for at du leste
♥ Karina