Follow

Godis.. Også på en søndag!

  • 09.08.2015, 23:24

Hærregud! 

Den siste uka har bare vært helt rar følelsesmessig. Jeg har vært drit lei alt og alle, men har konkludert med at det har vært meg selv jeg har vært totalt sliten av.
Å gå fra én uke til annen hvor jeg veksler mellom pølsefingrer og høy "vannstand" i kroppen, latskap, kvalme og hvor alt bare er et ork de siste ukene, så sitter jeg her og kjenner på at hverdagen skal få seg en himla fin start igjen i morgen. Jeg er virkelig klar for å starte et nytt kjør, og jeg er klar for å bli "høy" på meg selv igjen.

Det blir ikke fokus på å gå ned mest mulig i løpet av kort tid, men å holde kroppen i bevegelse og tilføre den riktig næring. Forskjellen på riktig og feil kosthold er så sykt stor når det kommer til alt som skjer i hverdagen og nå når jeg begynner på skolen igjen, trenger jeg all den riktige næringen jeg kan få i meg. Jeg har vært klar for det en stund, men har følt jeg har hatt behov for en hverdagsendring i tillegg for å klare å holde ut. Nå skjer det endelig ting på alle plan, og kroppen har allerede begynt å lette. Endelig!

Det å legge på seg alle kiloene igjen på så kort tid har jeg også følt en stor skam over, og det har vel vært en av grunnene til at jeg ikke har fått tilbake piffen igjen helt. Derimot har jeg fått av 5kg som jeg har klart å holde unna den siste tiden, noe som også har gitt meg en liten mestringsfølelse igjen. Det er håp, fordi om det tar litt tid denne gangen også. 

Jeg er klar som et egg, og skal straks finne senga for å våkne litt mere uthvilt i morgen tidlig. Må bare panikk-spise litt godis først ;) 
(selv om jeg står i fare for å bli stilt til ansvar av jr. en gang).








 

Røykeslutt. Del 2

  • 06.08.2015, 10:10

 

Del 1 kan du lese om her.

Så kom veggen jeg absolutt ikke var forberedt på! Jeg ble demotivert på alt av trening, gikk raskt opp i vekt igjen og mistet meg selv..

Dobbeltsyn, svimmelhet, stress, kjenne at du ikke blir forstått av personer du skal kunne stole på, panikken for å ikke klare å "behage" andre samtidig som jeg bare ønsket å være alene +++
Dialog med andre var vanskelig da det kunne komme ut andre ord enn det jeg trodde jeg sa, missforståelser, og det å fortelle hva jeg hadde gjort en dag, måtte bare feies bort med "vi har sikkert funnet på noe hyggelig" fordi jeg ikke kunne huske noe av dagen. Alt gjorde det vanskelig å forholde seg til både meg selv og andre, og flere hadde problemer med å forholde seg til det.. En ekkel karusell som fortsatt går rundt innimellom, men heldigvis ikke så ofte.

Men.. jeg er fortsatt på veien videre.. Dørstokkmila er enda lang, men jeg forsøker så godt jeg kan for å holde meg i bevegelse, ute i frisk luft og være sosial så ofte jeg orker. 
På ny prøver jeg å bli kjent med den jenta som startet å røyke for 19 år siden. Jeg har lært utrolig mye både om meg selv og andre i denne perioden på både godt og vondt, og jeg må si at jeg er takknemlig for alle som har vist forståelse. Det å plutselig måtte stille spørsmål om hvem du er, er en stor påkjenning for de fleste og man har behov for å ikke bli forventet så mye av da bare et spørsmål om å bli med til butikken kunne være alt for mye.

Straks 1,5 år røykfri og har heldigvis ikke hatt lyst på røyk siden jeg sluttet. Det er befriende og jeg er utrolig stolt over hvor langt jeg har kommet.
Hvem skulle tro at det kunne bli slik? Bare av å kutte ut en ussel liten røyk? For man hører jo bare om de som har klart å holde seg unna røyken eller har begynt på igjen pga. røykesug eller vektoppgang..

Slik ble da min opplevelse, men ut av alt dette vil det bare bli så utrolig mye bedre fremover. Det er jeg helt sikker på!
Jeg har mange baller i lufta, og jeg gleder meg virkelig til å se resultatene av alt det jeg jobber med nå. Og ikke minst.. Jeg håper jeg aldri! får behov for å stumpe røyken igjen.

 

 
Takk for at du leste ♥

 

Karina

På vei1videre med vektnedgang, personlig utvikling, hverdags, og flere rariteter jeg fyller tiden min med.

Follow

Search

Bloggdesign

hits