Follow

Å IKKE VÆRE SÅ KRITISK

  • 25.07.2016, 23:44

Har du noen gang blitt invitert med på noe, der usikkerheten har blitt så sterk at du enten har avlyst hele greia eller i hvertfall tenkt tanken på å avlyse? Dette har vært min vehverdag i mange år og jeg er så drit lei hele greia. Sjelden har en invitasjon kommet uten at tankene om antrekk, eller at jeg sikkert ikke har noe å bidra med har kommet snikenede samme dag. Forrige helg var min første uten disse tankene på evigheter, og jeg hadde det kjempehyggelig med gamle kollegaer igjen. Og da invitasjonen kom denne helgen også, så nølte jeg ikke med å si ja.

Så kom lørdagen, og tankene begynte å komme.. Når du er blitt alt for komfortabel med rutine og A4-hverdager,
så skal det lite til for å sette kroppen på prøve om du blir usikker. 
Jeg ante ikke hvem vi skulle til, eller hvem som var der annet enn at jeg ikke kjente noen andre enn ei god venninne. Magen begynte å knyte seg mer og mer før jeg bestemte meg for å ikke tenke på hvem de var osv, og heller bare ta det som det kommer. 
Og jeg angrer ikke et sekund engang! 

En flott gjeng med jenter som jeg hadde det utrolig hyggelig med! 
Tusen takk for en flott og morsom kveld ♥






 

Så til deg som nøler med å være sosial av alskens kritiske grunner.. Slutt å tenk! Slapp av og kos deg..
Vi lever bare en gang.

#kritisk #venner #gøy #vei1videre #selvutvikling

Viktigheten av å ha noe å gå til hver dag

  • 03.07.2016, 23:44

Du er hjemme og arbeidssøker, mens de fleste andre har en jobb, familie, hus og oppussing å komme til hver dag.
Du ønsker så veldig å være sosial, men pengene strekker ikke til, og du har andre ting du gjerne bør prioritere
før du kan være med alle som spør, ut for å ta en øl og gjerne litt mat også.

Å gå fra å ha mye penger, over til å ikke vite om pengene strekker til fra måned til måned kan gjøre at enhver person blir satt ut av spill.
Samtidig sitter man hjemme da..
Uten jobb og mestringsfølelse, men med et håp om at ingen spør om du vil være med på det som koster penger
så du nok en gang slipper å forklare/bortforklare hvorfor du ikke blir med og er sosial.
Slik er hverdagen for mange, og den blir vanskeligere for hver dag man går i denne tralten.
Man føler seg til slutt ensom..

Viktigheten av å ha en jobb, eller en plass å gå til hver dag er ganske avgjørende for mange.
Det å stå opp til fast tid med et mål for dagen, få brukt de små grå ved å ha noen å diskutere problemstillinger med, 
samtidig som det aksepteres at det ikke er alle dagene det går like greit.
Det å bli sett, og få muligheten til å vokse i sitt eget tempo er noe vi alle sammen hadde hatt godt av.

Det er så viktig å få kunne kjenne at man bidrar. Og når man får muligheten til det..
Så er det utrolig mange som blomstrer igjen. ♥



 

Husk å være deg selv, alle andre er opptatt!

  • 12.02.2016, 23:23

Jeg har i følge en bmi-måling, over 25kg for mye på kroppen.
Tidligere har jeg hatt som mål å være fornøyd på en viss antall vekt eller lavere, men jeg har aldri klart å bli fornøyd der heller. Og jeg tar vel ikke helt feil om jeg mener det er mange av oss..

Etter min forrige vektnedgang, ble jeg "voksen" og ga meg lov til å være fornøyd der jeg selv føler jeg er i balanse.
Det vil si at uansett om jeg trener 7 dager i uka, spiser bare sunn mat og veier 60kg, eller om jeg trener kun en dag i uka, og spiser masse junk og er 10kg tyngre, så skal jeg være glad og ha det bra med meg selv! Det, har målet mitt endelig endret seg til i dag. 

Jeg er ikke høyere enn 157cm og noen få ekstra kilo kan utgjøre stor forskjell både på utseende og komfort. 
Stor mage som ser ut som den er 7mnd på vei, dobbelthake som kan gå ned til skuldrene og celulitter på lårene. Dette har tidligere vært fokuset på å få vekk, men det er ikke det jeg føler trenger en forandring nå. Derimot har jeg en mage som er i veien, jeg sliter bukser, og har til tider så mye væske i kroppen at det er vondt å knytte neve. Alt dette og mere gir meg for mange hindringer i hverdagen, og derfor er jeg ikke fornøyd som jeg er. 

Så for å komme dit, ga jeg meg selv delmål på å gå ned 2,5 kilo.. Horfor? Det er ikke mye i gangen, jeg stresser ikke for å komme raskest ned i vekt, og jeg rekker å kjenne etter om jeg har fått den følelsen jeg skal ha slik at jeg kan stoppe opp og være glad! På veien skal jeg kunne kose meg med både trening og latskap, sunn og usunn mat, venner, men samtidig få overskudd til å være et forbilde og en mamma som overfører gode verdier til en liten gutt som skal ut i den store verden. 

Jeg vil alltid fortsette på veien videre fra å tidligere forsøke å passe inn over alt, til å finne meg!  

Så husk å være deg selv, for alle andre er opptatt ♥

 

Ønsker jeg ikke gå ned i vekt nok?

  • 28.01.2016, 19:07

"Du ønsker det ikke nok".. "Slutt og syt og gjør noe med det".. 

Dette er kommentarer som folk lirer ut av seg til folk som har problemer med å komme i gang med livstilsendring eller få en lettere hverdag. Og jeg kjenner jeg blir provosert.
Det er så utrolig lett å fortelle andre hvor enkelt det er.. For det er jo tross alt bare å bestemme seg, og fordi om det er tøft til tider så er det lett..
Og jeg skal skrive under på at det er forbanna lett! Men om du ikke er på rett plass mentalt, så vil du slite uansett hvor mye du har bestemt deg for, eller ønsker å endre på livsstilen. 

De fleste som er overvektige og/eller deprimerte sitter inne med en bagasje. Det kan være på størrelse med en håndveske, eller det kan være flere store kofferter med møkk fra fortiden som ingen andre vet at de bærer på. Disse trenger ikke være aktive i tankene til personen som har det tøft engang, men det jeg vet er at man ofte må få unna noe bagasje for å kunne hjelpe seg selv. Det er ikke alle som er sterk nok til å drasse på all denne bagasjen i håp om å få en bedre og lettere hverdag alene. Ofte er det ikke så mye som skal til heller for å bare endre tankegangen pittelitt, som er nok til å klare å snu helt om på flisa. 

Jeg har vært der selv.. Jeg er der selv.. 

Som jeg kan huske, har jeg slitt med tilbakevendende sosial angst og depresjon siden videregående. Uten noen form for hjelp, så har det gått over i lengre perioder før det har kommet tilbake igjen. Og det er når de dårlige periodene kommer, at det blir vanskelig. Vanskelig å forholde seg til andre, vanskelig å forholde seg til seg selv..
Jeg har kanskje ikke hatt like mye motgang, eller hatt det værre enn mange andre, men jeg har møtt motgangen og reist meg gang på gang.. Jeg har hatt avhengigheter siden barndommen hvor mange har måttet gå i terapi i flere år før de har klart å slutte, der jeg endelig plutselig bare hadde en grei dag og klarte å slutte helt av meg selv.
Det var som å trylle!

Men personligheten er ikke sterk nok til å takle alt til en hver tid, og alle har hver sine svakheter som kan komme og gå i perioder.
Ofte har jeg tydd til mat, og jeg er ikke alene. Men jeg har klart å gå ned i vekt, jeg har snudd helt om på livsstilen. Og vet du hva? Det var helt utrolig! Så glad, så mye energi, så enkelt å få til alt man hadde lyst til! Jeg strålte så mye at venner begynte å kommentere det, og positive hendelser kom på rekke og rad.
Så ble det litt svart igjen.. Vekta raste opp på ny, og usikkerheten på hva jeg sto for og hvem jeg var kom sigende igjen.. Om jeg ønsker meg frem til en slik hverdag igjen? Visst faen! Og jeg har bestemt meg! Jeg har bare ikke fått det til denne gangen enda.. 

Ønsker jeg det ikke nok da eller? Jo!, men jeg har tusen andre ting som er viktigere å få bukt med, før jeg på ny klarer å komme dit jeg var for noen år siden.

Noe klarer man uten problemer, noe rømmer man i fra, noe nytt kommer gjerne på, og det vanskeligste ligger igjen og må til slutt tas hånd om for å komme helt over det. Så sitter man der.. Ofte klarer mange ikke be om hjelp engang, og når man først gjør det, så kommer spørsmålet: "Har du ønsker om å ta ditt eget liv"? Og har du ikke det, så er du dessverre ikke syk nok og får klare deg selv.

Dessverre så er det altfor ofte at man trenger bare noen autoritære å snakke med.. Noen som kan hjelpe å hjelpe seg selv.. Hjelpe seg selv med å forstå hvor skoen trykker, spørre spørsmål som hjelper en selv med å finne svar på løsningen. Men man trenger noen som viser forståelse, og som man har tillit til.
Da kan det være lett for disse også..

Så kjære dere som ber andre skjerpe seg.. Har du selv vært flink til å takle motgang.. Vært flink til å bestemme deg selv for å klare å endre hverdagen din på alle plan i livet? All ære, og flott jobba! 
Men før dere vet så mye om hvorfor andre ikke klarer det, har de kanskje allerede reist seg alene fra flere motganger dere selv hadde trengt bistand for å komme over. Og kanskje er det de trenger hjelp med til slutt, den motgangen du selv klarte å takle enten med eller uten hjelp.

Takk for at du leste, og del gjerne ♥



Sykt perfekt..

  • 14.01.2016, 01:57

Denne traff meg virkelig midt i hjertet!

Det å ha kjent på mange av følelsene, tankene og angsten disse jentene har i hverdagen, det å ikke strekke til, ikke være god nok eller pen nok for "normalen" osv..
Nå er jeg nesten dobbelt så gammel som flere av de, og presset var ikke på samme måte før i tida. Men tankene, reaksjonene og følelsene var mye av de samme fordi om.

Det at det er så mange som sliter, sier jo en del om hvilket samfunnspress både unge og voksne blir utsatt for i dag. Høy lønn, færre ansatte, flere arbeidsoppgaver og tanken på å kanskje ikke komme gjennom nåløyet på det man ønsker å jobbe med fordi man man ikke har høye nok karakterer eller høy nok utdanning kan være en stor påkjenning til en ungdom som fortsatt er i utvikling. 
Og dette er kun nåla i høystakken på alt det både ungdom og voksne sliter med i dag dessverre..

Så kommer vi til utseendet og personlighet.. Pene, slemme, snille, og annerledes mennesker er det over alt, og det er oss selv som setter standarden for hva som er akseptabelt å godta og ikke, og man tenker som oftest ikke over det selv engang. Fordi alle er forskjellige, men siden hun ene har en tynnere nese, eller han andre har en strammere kropp som man selv synes er fint, samtidig som man kanskje i barndommen fikk høre at en eller flere ting ved utseendet til noen andre, eller seg selv så litt stort eller smått ut, så higer man etter å se ut som noen andre og ikke seg selv.
Det er utrolig synd og det ødelegger så ufattelig mye av selvtillitten til en person. Tenk så mye lettere man hadde hatt det om man bare kunne følt seg godtatt både av seg selv og alle andre!

Det er så utrolig viktig å få dette ut til alle, slik at de rundt og de som sliter kanskje ikke føler seg så alene og at de forhåpentligvis får raskere hjelp. Bare det å høre noen andre fortelle om sin historie fikk meg til å tenke enda et hakk lengre. Så stor takk til TV2 som har laget serien. Den er sykt viktig for mange av oss. ♥




Bilder er lånt fra Weheartit♥

Gi håp til jul

  • 14.12.2015, 19:00





Pga kreft hadde jeg i fjor på denne tiden allerede mistet noen jeg er glad i, samtidig som usikkerheten på hvor lenge jeg skulle få ha pappa hos meg gnagde. Vi hadde fått et hint om at operasjonen skulle skje noen dager før julaften og jeg var fast bestemt på at om han måtte tilbringe julaften på sykehuset, så skulle i det minste julen komme til han når vi hadde spist ferdig her hjemme. Julen er den høytiden man skal kunne føle glede, glemme bekymringer og sorger og føle seg trygge sammen med familie og sine kjære.

Julen handler heller ikke bare om en dag.. Den har mange dager og timer hver dag hvor pasienter av ulike årsaker både er og føler seg ensom og trist. 
Jeg ber dere derfor om å støtte Kreftforeningen nå, da julen er en av de tyngste høytidene for pasienter og pårørende som har denne sykdommen hengende over seg.
Når du gir en gave til kreftforskningen, får ditt valgte sykehus en stjerne slik at alle skal kunne kjenne på et håp. Kanskje ikke for seg selv engang, men da i det minste for noen andre. Vi var heldige og slapp unna operasjon før jul og jeg har en foreløpig friskmeldt far som jeg kan gi en klem til når jeg måtte ønske, takket være kreftforskning.

En begravelse og en friskmelding fikk jeg oppleve på nært hold på bare noen få måneder,
men jeg er utrolig glad for at forskningen gjør at flere kommer hjem! 

Jeg gir min støtte hver jul. Gå til: https://kreftforeningen.no/jul/ og gi din støtte du også :)

Karina

På vei1videre med vektnedgang, personlig utvikling, hverdags, og flere rariteter jeg fyller tiden min med.

Follow

Search

Bloggdesign

hits